§ 1 Foreining
Foreininga sitt namn er: HARDANGERAKSJONEN.
Foreininga vart skipa 7.7. 2005.
§ 2 Formål
Hardangeraksjonen har som målsetjing å stogga bygging av ei naturøydeleggjande og uforsvarleg kraftlinje i Hardanger, mellom Sima og Samnanger.
§ 3 Juridisk person
Hardangeraksjonen er ein politisk uavhengig organisasjon. Foreininga er sjølveigande og ein frittståande juridisk person med upersonleg og avgrensa ansvar for gjeld.
§ 4 Medlemer
Hardangeraksjonen er basert på frivillig medlemskap. Medlemskap kan vera personleg og i form av registrerte foreiningar, organisasjonar og selskap.
§ 5 Stemmerett og valførleik
Alle medlemer har stemmerett. Personlege medlemer er valføre til tillitsverv i foreininga.
§ 6 Kontingent
Årskontingent vert fastsett av årsmøtet.
§ 7 Tillitsvalde si godtgjering
Tillitsvalde kan ta imot rimeleg godtgjersle for arbeidet sitt og refusjon for faktiske utgifter.
Økonomisk godtgjersle vert fastsett av styret.
§ 8 Årsmøte
Årsmøtet er foreininga sitt høgste organ, og skal haldast kvart år innan utgangen av april.
Innkalling med sakliste vert kunngjort på foreininga si heimeside minst 14 dagar før møtedato og/eller ved kunngjering i presse.
Alle betalande medlemer kan røysta på årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å vere til stades.
Det kan ikkje handsamast framlegg om vedtektsendring på årsmøtet, som ikkje er oppført på saklista seinast 1 veke før møtet. Andre saker kan handsamast og avgjerast når 2/3 av dei frammøtte krev det. Slik avgjerd kan berre takast i samanheng med godkjenning av saklista.
§ 9 Leiing av årsmøtet
Årsmøtet vert leia av ein vald ordstyrar. Ordstyraren vert vald av årsmøtet.
§ 10 Stemmegjeving på årsmøtet
Med mindre noko anna er bestemt så er eit vedtak gyldig dersom det har alminneleg fleirtal av dei gjevne stemmene.
§ 11 Årsmøtet sine oppgåver
Årsmøtet skal:
1. Godkjenna innkalling og sakliste
2. Velja referent og 2 medlemer til å skriva under protokollen.
3. Godkjenna årsmelding og rekneskap
4. Godkjenna budsjett for komande år
5. Fastsetja kontingent
6. Ta opp innkomne saker
7. Velja:
a) Leiar og nestleiar
b) Nye styremedlemer
c) Revisor
§ 12 Omframt årsmøte
Det skal kallast inn til omframt årsmøte når minst halvparten av medlemene har skrive under på eit slikt krav, eller når minst 2/3 av styremedlemene finn det naudsynt.
Innkalling til omframt årsmøte skal gjerast på same måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagars varsel.
Omframt årsmøte kan berre handsama og ta avgjerd i dei sakene som er kunngjort i innkallinga.
§ 13 Styret
Foreininga vert leia av eit styre på minimum 3 styremedlemer.
Styreleiar skal veljast for 1 år, og styremedlemene for 2 år. Varamedlemer og revisor skal veljast for 1 år.
Styret er høgste mynde mellom årsmøta.
Styret skal:
1. Iverksetja årsmøtet sine avgjerder.
2. Oppnemne komitear/utval/personer for spesielle oppgåver og utarbeide instruks for desse.
3. Administrera og føra naudsynt kontroll med Hardangeraksjonen sin økonomi i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande instruksar og vedtak.
4. Representera Hardangeraksjonen.
Styret skal halda møte når leiaren krev det eller eit fleirtal av styremedlemene krev det.
Styret er vedtaksført når eit fleirtal av styret sine medlemer er til stades. Styresaker vert fatta ved simpelt fleirtal eller ved dobbelstemma til styreleiar.
§ 14 Grupper /avdelingar
Hardangeraksjonen er organisert med avdelingar og grupper. Desse vert leia av personer valde av styret. Hardangeraksjonen sine avdelingar og grupper kan ikkje inngå avtalar eller representera foreininga utan styret si godkjenning.
§ 15 Vedtektsendring
Endringar i Hardangeraksjonen sine vedtekter kan berre skje på ordinært eller omframt årsmøte etter å ha vore på saklista, og det krevst 2/3 fleirtal av dei frammøtte medlemene.
§ 16 Oppløysing
Oppløysing av Hardangeraksjonen kan berre handsamast på ordinært eller omframt årsmøte, og krev 2/3 fleirtal av dei frammøtte medlemane.
Ved avvikling av foreininga skal eventuelle overskotsmidlar gå til eit samfunnsnyttig formål vedteke av årsmøtet.
Vedtektene er vedteke på årsmøte den 14.04.2011
Det ser ut som at den endelege løysninga for Sima- Samnanger er nær. NTB har laga denne saka på oppdrag frå kommunikasjonsavdelinga i Hardangeraksjonen. Dette er beviset på at LO er på vår side: LO vil stenge grensen for kroaterLO ber[…]
Les meir...Statnett melde for brot på helgedagsfred
Hardangeraksjonen har valt å levera politimelding på dette, og seier dei er kjende med at både Statnett og lokale politikontor har motteke klager. Grunneigarar og andre vart provoserte av helikoptertrafikk og skøyting av linjer, som skjer i form av kraftige detonasjonar. Dette vart opplevd som sterkt sjenerande, men vart ikkje teke seriøst av politiet, meiner Hardangeraksjonen. – Skjærtorsdag starta dei tydelegvis arbeidet for fullt, men reaksjonar frå folk i områda gjorde at arbeidet ikkje heldt fram på same måten dei neste dagane, seier nestleiar i Hardangeraksjonen Anita Aalvik. Hadde dei lov? Arbeidet som det vert reagert på gjekk føre seg i Fyksesund i Kvam, ved Kambane i Granvin, ved Angerskleiv og ved Jonsstøl i Ulvik. – Meldingane me har fått tyder på at politiet har meint at Statnett hadde lov til dette arbeidet, men utan at dei har kunna dokumentera det. Frå Statnett si side vart det i eitt tilfelle beklaga, fordi dette bygde på ei mistyding, sa dei. – Kva ynskjer de å oppnå med å melda dei til politiet? – Me ynskjer at dei held seg til lovverket, og held sundagsfred. Dette er slett ikkje fyrste gong slike brot skjer, sjølv om dei er pålagde å halda seg til norske lover og reglar. I påsken synest me det var spesielt respektlaust. Det var i alle fall ikkje vêrforhold som gjorde dette nødvendig, meiner Aalvik. – Det verste er at dei truleg gjer dette heilt medvite, legg ho til. Hardangeraksjonen meiner det er ille at ingen ser ut til å kontrollera at miljø- og transportplanen dei arbeider etter, vert fylgd.Les meir... | Anmelder Statnett for bråk i påsken– Det hørtes omtrent ut som bombenedslag.Det sier Synnøve Kvamme i Hardangeraksjonen til BA. – Vi anmelder Statnett for brudd på helligdagsloven. Arbeidet besto blant annet i skyting av kabler og av helikopterflyging, sier Kvamme. Hun mener at Statnett støyer unødvendig mye på feil tidspunkt. – Nå har vi sett oss lei på dette, og vi vet at dette gjelder flere gunneiere også. HØYE SMELL I anmeldelsen skriver Hardangeraksjonen: «I samband med bygginga av 420 kV-luftkraftlinje Sima-Samnanger vart det på skjærtorsdag 28. mars d.å. registrert støyande arbeid både i Fyksesund i Kvam herad, Kambane i Granvin herad, og ved Angerskleiv og Jonstøl i Ulvik herad. Arbeidet bestod av m.a. helikopterflyging og skyting av kablar med svært høge smell. Det er ingen tvil om at dette kjem inn under utilbørleg larm.» Videre står det: «Hardangeraksjonen er kjent med at Statnett og dei lokale politikontora har motteke fleire klager vedrørande brot på heilagdagsfreden. Hardangeraksjonen har i etterkant blitt kontakta fleire gonger av grunneigarar og anna lokalbefolkning som opplevde Statnett sitt støyande arbeid som sterkt sjenerande i påskehøgtida. Fleire av personane som tok kontakt med politiet og varsla om forholda, opplevde at dei ikkje vart rettleia på ein god måte og følte at dei ikkje vart tekne seriøst. Hardangeraksjonen har difor funne det rett å gå til formell politimelding.» – Kabelskytingen hørtes omtrent ut som bombenedslag, hevder Kvamme.Les meir... |
Hvem eier landskapet? -Sigmund Hågvar
Natur. - Over hele norgeskartet planlegges vindparker og småkraftverk. Det kan bli en historisk ødeleggelse avnorske naturverdier. Norsk landskap er en viktig del av norsk identitet. Før vi slet oss løs fra Sverige i 1905, hadde vi bygget opp vår nasjonale selvfølelse kraftig i løpet av en 50-60-årsperiode. Visst var Fridtjof Nansen viktig i den sammenheng, men det norske landskapsmaleriet ga et vesentlig bidrag. Norske landskapsbilder fra den tiden voktes i dag som nasjonale ikoner. Høytidelig henger de til skue i selveste nasjonalgalleriet. To av de mest majestetiske landskapsbildene er Brudeferden i Hardanger av A. Tidemand og H. Gude (1848) og J. C. Dahls Stugunøset fra 1851, med villrein i et dramatisk fjell-landskap. På en av de mest synlige plassene møter vi August Cappelens Utdøende urskog fra 1852. Vi finner også Lars Hertervigs Gamle furutrær fra 1865, og ikke minst Norges nasjonalmaleri: Vinternatt i Rondane, malt i 1901 av Harald Sohlberg. Dersom du berører et av disse ikonene, går alarmen. Og skades et bilde, straffes du hardt. Ødelegger originalene Men hva med originalene - hva med norsk natur selv? Harald Sohlbergs motiv er heldigvis reddet som en del av Rondane nasjonalpark. Men når selveste Regjeringen begynner å ødelegge originallandskapet i Hardanger med sine monstermaster, straffes bare dem som fortvilet forsøker å stoppe vandaliseringen av landskapet. Og Regjeringen nekter å utrede et alternativ som går på omfattende energisparing, hvor inngrepene kunne blitt unødvendige. Da USA begynte å ta form som et fellesskap, var det vanskelig å finne en felles identitet. Innvandrerne kom fra ulike land med ulike kulturer, tradisjoner og religioner. Men de hadde én ting felles: Naturen. Og i 1872 ble verdens første nasjonalpark, Yellowstone, etablert som et samlende nasjonalt ikon. Et landskap er en felles verdi som alle fritt kan nyte, oppleve og utforske. Et tapt landskap er et felles tap. Les meir... | JØRGEN KILDAHL– Krafteksport øker CO2-utslippeneEksport av fornybar kraft fra Norge faser ikke ut kullkraft på kontinentet, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon.
Fra sitt staselige kontor med utsikt over Rhinen styrer Jørgen Kildahl over en kraftportefølje på til sammen 60 000 MW, som konserndirektør i Europas største kraftselskap Eon. Det er det dobbelte av Norges samlede produksjonskapasitet. Men to år i Tysklands energihovedstad har ikke gjort at den tidligere Statkraft-direktøren har mistet interessen for paradoksene i den norske energidebatten. Mantraet fra både regjeringen, kraftbransjen og miljøbevegelsen i Norge har som kjent vært at eksport av subsidiert norsk fornybar kraft skal redusere bruken av kullkraft på kontinentet, slik at CO2-utslippene synker. Mer gass Kildahl vet imidlertid ett og annet om hva slags kraftverk som bør kjøres og ikke kjøres for å utnytte produksjonskapasiteten i en portefølje best mulig, og om hvordan de ulike produksjonsformene i et kraftmarked påvirker hverandre. Han mener økt bruk av gass vil kunne ha en større positiv miljøvirkning enn kabler. Fleksibel vannkraft i kabel fra Norge kommer nemlig ikke til å gjøre at kullkraftverkene skrus av. |
Skremt av kraftlinjer
Les også: Statnett vil bygge ny linje I løpet av året skal det ferdigstilles totalt 150 kilometer med nye kraftlinjer. Ifølge Statnett skal lengden økes til 200 kilometer neste år og videre til 300 og 400 årlige kilometer på lengre sikt. | Statnett innrømmer: Gav ikkje riktig bilete av mastene
SJÅ VIDEO: Slik ser det ut der mastene strekkjer seg gjennom landskapet. Videoen viser området frå Sima, til Osa, over Hardangerfjorden til Ulvik og vidare til Granvin.: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8370780 Rasar mot signalraude mastar Det meiner lokalbefolkninga dei ikkje fekk informasjon om, og at utsjånaden og storleiken på mastene er eit løftebrot frå Statnett. Les meir... |
vietnam travel information, vietnam tour, visa to vietnam, thiet ke san vuon, www.vietnamtravels.com - vietnam tours