Hardangeraksjonen

NorthConnect mellom Storbritannia og Norge

NorthConnect mellom Storbritannia og Norge har nå bestemt seg for å satsa på Samnanger/Sima i Hardanger
Utbyggarane av den planlagte sjøkabelen NorthConnect mellom Storbritannia og Norge har nå bestemt seg for å satsa på Samnanger/Sima i Hardanger som ilandføringspunkt på norsk side. Årsaka til at Sauda og Suldal nå er vraka som alternativ er Statnett sine innspel i høyringsrunden.

Oljeindustri-rabatt gir dyrere nettleie

Vanlige forbrukere og kraftintensiv industri vil få økt nettleie etter at Statnett tapte tariffstrid mot petroleumsindustrien.
Den kraftintensive industrien i Norge får rabatt på sentralnettstariffen fordi den er mer fleksibel enn annet forbruk. Fleksibiliteten gjør det enklere å drifte kraftsystemet i krevende situasjoner. ....Les hele artikkel her

Dyrere for folk flest

ØKT NETTLEIE: Kraftintensiv industri og vanlige forbrukere vil få økt nettleie som følge av at petroleumsindustrien får rabatt på sentralnettstariffen, sier konserndirektør Bente Hagem i Statnett.

Konserndirektør Bente Hagem i Statnett sier selskapet tar til etterretning at petroleumsindustrien skal ha rett på en rabatt i forhold til alminnelig forbruk.

– De økte kostnadene vil belastes alminnelig forbruk og kraftintensiv industri, sier hun.

Dei mange kraftbløffane

Kvifor skal det vere slik at vi heile tida får misvisande og usanne opplysningar frå kraftregimet (Statkraft, Statnett, NVE og Olje- og Industri departementet)?

Er det for at dei skal få medhald i at kraftutbygging med nye store overføringslinjer for straum er naudsynt og til vårt beste, slik at vi utan å mukke tek del i kostnadane med dei store overføringslinjene? Ja, til og med helsar dei velkomne. Men alle kraftbløffane vi får servert vil etter kvart bli avslørte som usanne. TV-programmmet «Brennpunkt» tok for seg, tirsdag 8. sept, 6 ulike påstandar som kraftregimet nyttar seg av, og som viste seg å vere myter utan hald i.

Olje- og energiministeren neglisjerer konfliktene mellom natur og energiprosjekter

Skal alle norske innsjøer bygges ned for å få ut mer energi? Olje- og energiministeren neglisjerer konfliktene mellom natur og energiprosjekter, sier Oddvin Lund, fagsjef naturforvaltning i DNT. Han er opprørt over Ola Borten Moes manglende evne til å tenke sammenheng mellom fornybar energi, natur- og miljø, ikke bare under Energidagene 2011, men i all sin politikk.

Det var prisverdig av NVE å be om at ministeren redegjorde for «Hva vil regjeringen gjøre med den økende konflikten mellom fornybarmålene og tradisjonelt vern av norsk natur i forbindelse med nødvendig utbygging av nett og produksjon», under Energidagene som arrangeres i Oslo nå, men Borten Moe brukte kun fire av sine 26 minutter til å berøre temaet.

Naturen bygges ned
- Han nøyde seg med å si at alle må innse at utbyggingen er nødvendig og det ikke er noen motsetning mellom å bygge ut fornybar energi og bevaring av viktige miljøverdier. For øvrig benyttet han tiden til å forklare hvordan departementet legger til rette for økt produksjon, sier Oddvin Lund.

- Borten Moe snakker om behovet for energi og at vi må bygge ut, ikke noe om hvilke konsekvenser det har for miljøet. Han kommer ikke med noe nytt, noe som er virkelig deprimerende for norsk natur. Om ministeren var villig til å diskutere naturvern, kunne han ha innledet med en innrømmelse av at miljøverdier aldri blir vektlagt når NVE gis konsesjoner til vindkraftverk. Dette er noe som går fram av de begrunnelsene som NVE gir i vindkraftkonsesjoner, men blir dessverre aldri informert om fra myndighetenes side, sier fagsjef Oddvin  Lund i DNT.

Vil gi DN myndighet
Tiden er inne for en forandring i hvordan energisaker behandles. Naturinngrepene må vektlegges, og de prosjektene som ikke skader naturverdier vesentlig må velges ut og gjennomføres.  Da kan det finnes en mulighet for at en forsert fornybarutbygging kan bli akseptabel.

- 55 prosent av 140 konsesjonssøkere til vindkraftutbygging utgjør i følge Direktortatet for naturforvaltning (DN) en "stor" eller "svært stor" trussel for landskap, miljø- og kulturminner. Det er null korrelasjon mellom DNs innspill og NVEs konsesjoner. Vi mener det er på tide å gi DN avgjørelsesmyndighet med tanke på naturinngrepene, på samme måte som KLIF (Statens klima og forurensningsdirektorat) kan gi utslipsstillatelse for gasskraftverk. DN bør få myndighet til å stoppe vind-, vannkraft og nettutbygging når dette kommer i konflikt med viktige verneverdier og miljøhensyn, hevder Oddvin Lund.

http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=30364&fo_id=15

Miljø og overføring

Her ser vi litt på miljøutfordringer i forbindelse med overføring av energi. Estetikk, sikkerhet, trasé og påvirkning av dyreliv er viktige elementer. ( frå lærebok i elektrofag.)
Estetikk
Her i Norge er det slik at vannkraftproduksjonen i veldig stor grad foregår i deler av landet der det ikke bor mange mennesker. Ofte er vannkraftverk etablert på Vestlandet, der vi har fjell og fossefall. Majoriteten av befolkningen bor på Østlandet, i områder hvor det ikke er fjell og fosser. Dette medfører at kraften som blir produsert, må overføres over store deler av landet vårt. 

I og med at Norge i stor grad består av fjell og ulendt terreng, velger man å overføre den elektriske energien i høyspentlinjer over bakken. Disse høyspentlinjene og det området som ligger under disse, kalles for en trasé. En trasé må holdes ryddet for trær, og dette ryddearbeidet gjøres kontinuerlig av e-verk, Statkraft og Statnett. Kraftlinjer er omgitt av et sterkt elektrisk felt som kan skade mennesker (vi går ikke inn på denne problematikken her), derfor kan ikke slike traseer legges i tettbygde strøk.

...Problematikken rundt kraftoverføring blir stadig diskutert. Høyspentlinjer er ikke pene, og mange mennesker og organisasjoner er imot dem. Vi forbruker mer og mer energi, og vi trenger derfor stadig mer og mer kraft og flere overføringslinjer. Å legge denne overføringen under bakken hadde vært et alternativ, men dette blir en stor investering på grunn av den norske naturen.

les meir http://ndla.no/nb/node/51022?fag=43

Hardangerstriden - monstermaster og maktovergrep

"Hardangerstriden" har skapt lokal og nasjonal motstand. Den vakre naturperlen vil aldri bli det samme når monstermaster så høye som 45 meter vil pryde Hardangerfjorden.Befolkningen i Hardanger har de siste årene engasjert seg stort i striden om Statnett skal få bygge master i en av Norges flotteste naturperler, Hardangerfjorden. Striden har stått mellom staten og lokalbefolkningen, med ensidige informasjonskampanjer har mange blitt lurt til at befolkningen i Hordaland trenger master for å være selvforsynt med strøm.

Ser man på den politiske prosessen, så er det ingen tvil om at det igjen er et politisk skuespill, basert på løgner og avgjørelser tatt lenge før den allmenne nordmann visste hva som ble avgjort.

I sommer har det kommet stadige meldinger fra aksjonister som fortsatt ikke har gitt opp kampen med å beholde Hardangerfjorden som den vakre turistattraksjonen som den er, men folket har lite å si når de offentlige myndighetene har bestemt seg.

Den politiske prosessen

Forslaget om å bygge monstermaster i Hardangerfjorden ble først presentert av Statnett i 2005, siden den gang har Statnett endret den offentlige historien på hvorfor mastene bør bygges i den vakre fjorden. Det opprinnelige argumentet var at elektrifisering av oljeindustrien krevde et større behov for strøm i området. Dette ble en ren innrømmelse, noe som gjorde at de endret den offisielle historien på hva argumentet egentlig var, det var hverken tid eller ressurser til å bygge sjøkabler og Bergen stod ovenfor en strømkrise uten sidestykke om ikke mastene ble oppbygd raskest mulig.

Monstermaster eller sjøkabler?

Stridens kjerne har hele veien ligget om master så høye som 45 meter eller sjøkabler skal brukes som strømforsyning gjennom Hardangerfjorden, myndigheten har hele veien sagt at sjøkabler blir for kostbart.

Da prosessen hardnet til i februar og mars i år, ble det offentlig forklart at sjøkabler ville koste flere milliarder ekstra og at dette ville bli påført som en kostnad for forbrukeren. Sånn fungerer strømbransjen, alle positive endringer eller utflagging fører til økte kostnader for sluttbrukeren, slik at selskapet og investorer får maksimal profitt ut av salgsprosessen.

Argumentet med at folket må betale for sjøkabler strider mot all logikk, striden har stått om en distanse på 92 kilometer mellom Sima og Samnanger. Samtidig som Hardanger ble pålagt monstermaster har Statnett akseptert oppbygging av sjøkabler mellom Norge og England, lengden på sjøkablene er ca. 700 km, syv ganger så langt som striden i Hardangerfjorden har vært basert på.

Hvor er logikken når det er lønnsomt å bygge sjøkabler over til England, men om det samme skulle bli gjort i Hardanger så måtte lokalbefolkningen betale for det? De har ikke tid og ressurser til å bygge dette i Hardanger, men en niårsperiode for sjøkabler over til England er mer enn akseptabelt for våre folkevalgte. Hvilke interesser er det egentlig regjeringen jobber for?

Ble avgjørelsen tatt lenge før folket fikk vite noe?

Det er ikke uvanlig i politikken at avgjørelser blir tatt på forhånd, ingenting skjer tilfeldig i politikken uttalte Franklin D. Roosevelt en gang. I denne striden virker det som at all motstand har vært nytteløs og at avgjørelsen ble tatt lenge før det ble offisielt fra politikernes hold.

Den kroatiske leverandøren av materialene til mastene bekreftet allerede i januar 2010 at de skulle levere materiell til hele strekningen mellom Sima og Samanger, dette et halvt år før Regjeringen offisielt uttalte at de hadde bestemt seg for å bygge mastene.

Med andre ord så var hele vurderingsprosessen med sjøkabler mot master i etterkant av avgjørelsen et spill for galleriet. Hovedargumentet til Statnett om at det var strømkrise i Bergen ble også avfeid i tre av fire rapporter i februar i år, i kjølvannet av den endelige avgjørelsen om bygging av master.

Den observante tilskuer av det politiske spillet så at daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen trakk seg direkte etter den endelige avgjørelsen om monstermaster i Hardangerfjorden.

Motstanden blandt befolkningen har vært stor

Det har vært store nasjonale protester fra naturbevisste nordmenn mot oppbyggingen av master i Hardanger og spesielt lokalbefolkningen i Hardanger-området har vært i harnisk i flere år.

Talsperson i Hardangeraksjonen, Synnøve Kvamme forteller at hovedmotstanden ligger i å bevare de naturskjønne områdene Hardangerfjorden representerer for norsk natur. Hun forteller videre at motstanden har vært veldig stor i lokalbefolkningen, men at mange ble overbevist om at Bergen hadde strømmangel og at master var den eneste løsningen på utfordringen de hadde. Det var for dyrt og tidskrevende å bygge sjøkabler, strømkrisen ble brukt som et påskudd for å bygge strømlinjen så raskt og billig som mulig og regjeringen har drevet en bevisst utmattelsesprosess mot den engasjerte lokalbefolkningen.

Da vedtaket kom som eit slag i trynet for over eit år sidan, var naiviteten vaska vekk for min del. Det skulle overraskande lite research til for å skjøna at prossesen ikkje hadde vore anna enn eit planlagt, strategisk spel, og at denne linja skulle tvingast gjennom uansett kva metodar som måtte takast i bruk.
- Synnøve Kvamme, talsperson for Hardangeraksjonen

Kvamme mener at prosessen har vart siden 2005, Statnett var på befaring i fjellene og strakk ut traseen med rødmalte pinner allerede dette året. Andre turgåere har også observert byggemateriale som har blitt lagret i fjellheimen i Hardanger. Disse observasjonene i tillegg til den kroatiske entreprenørens bekreftelse på avtalt kontrakt med norske myndigheter viser at den politiske prosessen har vært avgjort lenge før det ble offisielt, høyst sannsynlig allerede i 2005.

Kampen blir ført til siste slutt

Den lokale motstanden har etter hvert blitt minimal, ihvertfall om man ser på aksjonister som gjør konkrete tiltak for å gjøre noe med situasjonen. De fleste har gitt opp og føler seg maktesløse ovenfor Staten som igjen viser at de overkjører folket på egentatte avgjørelser. Synnøve Kvamme og andre samfunnsengasjerte nekter å gi opp kampen, til siste slutt vil de gjøre alt i sin makt for å stoppe nedrivningen av en av Norges største naturperler.

Synnøve Kvamme har engasjert seg i denne saken siden hun var 14 år, hun uttaler at hun selv trodde på den offentlige informasjonen om at Bergen hadde strømmangel frem til avgjørelsen ble tatt, da forstod hun at det lå noe mer bak. Hun forteller at hennes familie har hatt mange tradisjoner med turer i den flotte lokale naturen og har med det skapt en naturlig forkjærlighet for naturen. Hun hadde som mange andre tatt den flotte naturen for gitt og da hun forstod at Hardangerfjorden stod ved et veiskille mellom vakker natur og dekket av monstermaster følte hun at hun måtte engasjere seg i saken. Hun var en av pådriverne til den første demonstrasjonen mot mastene, et fakkeltog gjennom Granvin, hennes hjemkommune. En tredjedel av Granvins befolkning dukket opp på fakkeltoget og starten på motstanden var startet.

Kampen mot monstermastene har blitt ein kamp mot maktmisbruk, ein kamp for å verna om demokratiet og visa at me ikkje finn oss i statlege overgrep.
- Synnøve Kvamme

Viktig å vise at man bryr seg

For hennes egen del er nå kampen en kamp for naturvern, hun og de andre aksjonistene vil ikke gi seg før sin stemme blir hørt. De anser sjansen for å bli hørt som veldig liten, hun kaller det naivt å tro at folkets stemme vil bli hørt. Staten er en mektig fiende, sier Synnøve Kvamme. Hennes siste håp ligger nå i å samle nok midler til å saksøke staten for maktmisbruk.

- Om me framleis kan ha tillit til domstolane, vil eit søksmål føra til at også staten må underkastast sine eigne lover og svara for sine ugjerningar, sier Kvamme som selv må i rettsak for aksjoner utført i sommer. Utfallet av rettsmøtene vil høyst sannsynlig bli bøter, noe flere aksjonister har lovet å ikke akseptere. I spørsmål om hvorvidt hun føler at åpenheten har gått til folkets beste svarer hun bastant at folkets stemme har blitt ignorert i denne saken. Hun sier at staten bevisst i denne saken har drevet villedning til å overbevise lokalbefolkningen om at det er strømkrise i området og at master er den eneste rimelige og gode løsning på utfordringen. – Det er skremmende at styresmaktene på 2000-tallet kan gjøre noe slikt i demokratiet sitt navn, et klart spark i siden fra Synnøve Kvamme mot våre myndigheter som så ofte snakker høyt om demokrati og åpenhet.

- Når me derimot opplever at staten knallhardt og hensynslaust overkøyrer oss totalt med ein arroganse eg aldri har sett maken til, og desse mastene vert bygd kun for reinvasking av Noreg sitt CO2-rulleblad, for at ein av verdas rikaste olje- og kraftindustriar skal kunna håva inn endå meir pengar og samtidig sleppa å betala for investeringa, så kan eg berre ikkje finna meg i det. Det er så urettferdig og respektlaust at eg aldri kunne ha tilgitt meg sjølv om eg berre sette meg ned og såg på. Me gjer ikkje dette berre for oss som lever no, men òg for framtidige generasjonar. Det handlar om korleis me vil at landet vårt skal verta styrt. Så ja, eg er villig til å gjera det som står i mi makt for å stoppa dette overgrepet. Sivil ulydnad er noko me allereie har nytta oss av mange gonger denne sommaren, og for min del er det ikkje siste gong. Eg skal kjempa til siste slutt, og uansett korleis det går, skal Senterpartiet og Arbeiderpartiet aldri få gløyma kva dei har gjort, sier Kvamme.

En klar tale fra Kvamme som viser storhet og klar tankegang, både for nåtiden og ikke minst for generasjonene som skal arve landet videre. Alt for få tenker konskevenser av egne handlinger for fremtiden, vi lever alt for mye i nuet. Dette gjelder i stor grad politikere, hvorfor kan vi ikke investere ekstra kostnader på sjøkabler, slik at også de neste generasjonene kan oppleve den fantastiske naturen Hardangerfjorden har å tilby?

Personlig konklusjon

Det er ingen tvil om at monstermastene har blitt avgjort lenge før de offisielle bekreftelsene kom ut. Monstermastene er en av mange upopulære avgjørelser AP-regjeringen har utført, trass motsetningene fra folket. De kommer unna med avgjørelsene og illusjonen om “demokratiet” Norge bør snart bli borte for flertallet, skulle man tro. At vi har samfunnsengasjerte nordmenn som Synnøve Kvamme som engasjerer seg til siste slutt gir personlig motivasjon om at jobben man legger ned ikke er forgjeves når man velger å sloss for en sak.

Vi får håpe at flere igjen tør å engasjere seg i saken mot monstermaster i Hardangerfjorden og at flere nordmenn nå krever at vi får levert det demokratiet politikere og media er så flinke til å snakke om.

Tekst: Tony Holm

Tirsdag 04.10.2011

 original. http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/111004/hardangerstriden-monstermaster-og-maktovergrep