Hardangeraksjonen

Statnett er politimelde for brot på helgedagsfreden etter støyande arbeid på kraftlinja mellom Simadal og Samnanger i påsken.

Hardangeraksjonen har valt å levera politimelding på dette, og seier dei er kjende med at både Statnett og lokale politikontor har motteke klager. Grunneigarar og andre vart provoserte av helikoptertrafikk og skøyting av linjer, som skjer i form av kraftige detonasjonar. Dette vart opplevd som sterkt sjenerande, men vart ikkje teke seriøst av politiet, meiner Hardangeraksjonen.

– Skjærtorsdag starta dei tydelegvis arbeidet for fullt, men reaksjonar frå folk i områda gjorde at arbeidet ikkje heldt fram på same måten dei neste dagane, seier nestleiar i Hardangeraksjonen Anita Aalvik.

Hadde dei lov?

Arbeidet som det vert reagert på gjekk føre seg i Fyksesund i Kvam, ved Kambane i Granvin, ved Angerskleiv og ved Jonsstøl i Ulvik.

– Meldingane me har fått tyder på at politiet har meint at Statnett hadde lov til dette arbeidet, men utan at dei har kunna dokumentera det. Frå Statnett si side vart det i eitt tilfelle beklaga, fordi dette bygde på ei mistyding, sa dei.

– Kva ynskjer de å oppnå med å melda dei til politiet?

– Me ynskjer at dei held seg til lovverket, og held sundagsfred. Dette er slett ikkje fyrste gong slike brot skjer, sjølv om dei er pålagde å halda seg til norske lover og reglar. I påsken synest me det var spesielt respektlaust. Det var i alle fall ikkje vêrforhold som gjorde dette nødvendig, meiner Aalvik.

– Det verste er at dei truleg gjer dette heilt medvite, legg ho til. Hardangeraksjonen meiner det er ille at ingen ser ut til å kontrollera at miljø- og transportplanen dei arbeider etter, vert fylgd.Les meir...

Natur. - Over hele norgeskartet planlegges vindparker og småkraftverk. Det kan bli en historisk ødeleggelse avnorske naturverdier.

Norsk landskap er en viktig del av norsk identitet. Før vi slet oss løs fra Sverige i 1905, hadde vi bygget opp vår nasjonale selvfølelse kraftig i løpet av en 50-60-årsperiode. Visst var Fridtjof Nansen viktig i den sammenheng, men det norske landskapsmaleriet ga et vesentlig bidrag. Norske landskapsbilder fra den tiden voktes i dag som nasjonale ikoner. Høytidelig henger de til skue i selveste nasjonalgalleriet. To av de mest majestetiske landskapsbildene er Brudeferden i Hardanger av A. Tidemand og H. Gude (1848) og J. C. Dahls Stugunøset fra 1851, med villrein i et dramatisk fjell-landskap. På en av de mest synlige plassene møter vi August Cappelens Utdøende urskog fra 1852. Vi finner også Lars Hertervigs Gamle furutrær fra 1865, og ikke minst Norges nasjonalmaleri: Vinternatt i Rondane, malt i 1901 av Harald Sohlberg. Dersom du berører et av disse ikonene, går alarmen. Og skades et bilde, straffes du hardt.

Ødelegger originalene

Men hva med originalene - hva med norsk natur selv? Harald Sohlbergs motiv er heldigvis reddet som en del av Rondane nasjonalpark. Men når selveste Regjeringen begynner å ødelegge originallandskapet i Hardanger med sine monstermaster, straffes bare dem som fortvilet forsøker å stoppe vandaliseringen av landskapet. Og Regjeringen nekter å utrede et alternativ som går på omfattende energisparing, hvor inngrepene kunne blitt unødvendige.

Da USA begynte å ta form som et fellesskap, var det vanskelig å finne en felles identitet. Innvandrerne kom fra ulike land med ulike kulturer, tradisjoner og religioner. Men de hadde én ting felles: Naturen. Og i 1872 ble verdens første nasjonalpark, Yellowstone, etablert som et samlende nasjonalt ikon. Et landskap er en felles verdi som alle fritt kan nyte, oppleve og utforske. Et tapt landskap er et felles tap.

Statnett har i år tredoblet utbyggingen av nye kraftlinjer, og i årene framover blir svært store arealer uberørt natur rammet. Statnett og Lyse Energi ønsker å bygge en ny kraftlinje fra Lysebotn og inn til kommunene i Stavanger-området.
 Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er skremt av omfanget.
Utbyggingen av kraftlinjer i 2012 berører nærmere 30 kommuner. Det bygges omtrent 2.000 master, og de største strekker seg høyere enn 40 meter over bakken.

Les også: Statnett vil bygge ny linje 

I løpet av året skal det ferdigstilles totalt 150 kilometer med nye kraftlinjer. Ifølge Statnett skal lengden økes til 200 kilometer neste år og videre til 300 og 400 årlige kilometer på lengre sikt.
Utbyggingen vil strekke seg gjennom tidligere uberørt natur, og ofte til store protester fra lokalbefolkning og naturvernere.Les meir...